Bokmålsordboka
egenkjærlighet, eigenkjærlighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en egenkjærlighet | egenkjærligheten | egenkjærligheter | egenkjærlighetene |
| en eigenkjærlighet | eigenkjærligheten | eigenkjærligheter | eigenkjærlighetene | |
| hunkjønn | ei/en egenkjærlighet | egenkjærligheta | egenkjærligheter | egenkjærlighetene |
| ei/en eigenkjærlighet | eigenkjærligheta | eigenkjærligheter | eigenkjærlighetene | |